Diagnostisering

Diagnostisering før akupunkturbehandling

Diagnostisering gjøres gjennom en grundig utspørring vedrørende sykehistorie og livssituasjon. Din almenntilstand, tungens form, farge og belegg vurderes og pulsdiagnose tas på begge håndledd. Summen av all informasjon legges til grunn for valg av behandling (punkter og teknikk) og gir en viss prognostisk antagelse. Akutte tilstander går raskere å behandle enn mer langvarige, kroniske tilstander.

Forebygging gjøres gjennom blant annet styrking av immunforsvaret, som er viktig i forhold til tilstander som er årstidsrelatert og eller traumebasert ( allergier, værpåvirkede smertebilder, etter skader for å unngå nye tilfeller/komplikasjoner m.m.)

Hva er akupunktur bra for?

Hva er akupunktur bra for?

Alle nevnte plager er basert på klinisk forskning som viser positiv effekt av akupunktur, mens kvaliteten på dokumentasjonen varierer. Vi gjør oppmerksom på at pasienter som oppsøker akupunktør skal sørge for være undersøkt av lege for den aktuelle lidelsen på forhånd. I enkelte tilfeller vil konvensjonell behandling være det viktigste mens akupunkturbehandlingen blir en tilleggsbehandling.

Smertetilstander: Akupunktur brukes for både akutte og kroniske smertetilstander. Spenningshodepine, migrene, kroniske smerter i muskel-skjelett-systemet (f eks smerter i nakke, skulder, albu, håndledd, fingre, ryggrad, lumbago, hofte, knær, ankler, føtter og tær kombinert med innskrenket bevegelighet), rheumatoid artritt (i stadium I og II), kjeveleddsproblemer, akutte smerter, postoperative smerter, skader og forstuvning).

• Neurologiske tilstander: Hodepine, migrene, neuralgier (f eks trigeminusnevralgi), hemiplegi etter hjerneslag, Bells paralyse (perifer fascialisparese)
• Luftveier : Allergisk rhinitt (akutt og kronisk), akutt og kronisk sinusitt( bihulebetennelse), akutte og kroniske halsbetennelser som ikke er forårsaket av streptokokker, akutt og kronisk irritasjon i halsen, akutte og kroniske plager i øvre luftveier, bronkial astma uten komplikasjoner.
• Fordøyelse: Mange funksjonelle og psykosomatiske forstyrrelser kan behandles med akupunktur. Kvalme og oppkast etter operasjon, og etter cellegiftbehandling, for mye eller lite magesyre, forstoppelse, diare, irritabel tykktarm, gallesten.
• Blod : Leukopeni etter stråle- og cellegiftbehandling.
• Tilstander i urinveier og genitalia: Hovedsakelig funksjonelle eller psykosomatiske problemer. F eks inkontinens, enuresis, urinretensjon, blæresten, impotens, mannlig infertilitet, sædkvalitet, (kronisk blærekatarr hos kvinner, står ikke på WHOs liste, men er nylig dokumentert i Norge).
• Gynekologiske forstyrrelser : Menstruasjonssmerter, premenstruelle spenninger, kvinnelig infertilitet, svangerskapskvalme, feil fosterstilling, hjelp til smertelindring og utdriving ved fødsel, mangelfull melkeproduksjon etter fødsel.
• Hjerte/kar-tilstander: For lavt og for høyt blodtrykk, psykosomatiske hjertesykdommer, lindring av smerte ved hjertekrampe.
• Lettere psykiatriske tilstander: Lettere depresjons- og angsttilstander, søvnløshet, ulike stresstilstander.
• Emosjonelle ubalanser: traume etter f.eks. sorg og sjokk.
• Avhengighetsproblemer: Tobakksavhengighet, alkoholavhengighet, narkotikaavhengighet, overdreven spising. Gjelder både hjelp ved avvenning og abstinensproblemer som uro, nervøsitet, overdreven appetitt osv.
• Sanseorganene: Menières syndrom, smerter i øret.
• Spedbarn: Luftveisplager eller magesmerter, dårlig immunforsvar.
• Annet: Herpes zoster (helvetesild). Arr etter skade eller operasjon.

Les mer om forskning på akupunktur her

Fakta/ forskning

Fakta/ forskning

Akupunktur er en gammel behandlingsform, men som medisinsk vitenskapelig disiplin er den ung. Det er gjort mange feil i møtet mellom moderne medisinsk vitenskapelig forskningsmetodikk og klinisk akupunktur i vest de siste 20 - 30 årene. Skolemedisineres skepsis til akupunktur skyldes delvis at mange studier ikke kan tillegges vitenskapelig troverdighet på grunn av svakheter ved design og metode, og den skyldes delvis at kinesisk medisinsk filosofi er vanskelig å forstå og akseptere av skolemedisinere. Klassisk akupunktur står i sterk motsetning til den naturvitenskapelige tankegang.

Til tross for dette har National Institutes of Health (NIH) i november 1997 konkludert med at det fins nok vitenskapelig dokumentasjon både i grunnforskning og klinisk forskning til at akupunktur bør inkluderes i det amerikanske helsevesen.

Norges forskningsråd (NFR) har siden 1992 støttet flere akupunkturprosjekter. NIH har også støttet forskningsprosjekter både innen grunnforskning og klinisk forskning (NIH 1997). Det er også gjort mange studier når det gjelder fordeler og risiko ved bruk av akupunktur og NIH konkluderte i november 1997 med at risikoen ved bruk av akupunktur er ekstremt lav. Det fins allikevel bivirkninger som er registrert i sjeldne tilfeller, og pneumothorax er nevnt som den farligste bivirkning. (NIH 1997).

Kilde Heggeli

Grunnforskning

Grunnforskning

Mange studier på dyr og mennesker har vist at akupunktur kan forårsake mange biologiske reaksjoner. Disse reaksjonene kan oppstå lokalt; på og nær akupunkturpunktet eller andre steder, hovedsakelig via sensoriske nevroner til mange strukturer innen CNS. Dette kan føre til en aktivering av baner som påvirker forskjellige nevrofysiologiske systemer i hjernen og i periferien. Et fokus har vært de endogene opioidenes rolle i akupunkturanalgesi.

Stort bevismateriale støtter det faktum at opioide peptider frigjøres ved akupunkturbehandling og at den smertestillende effekten av akupunktur delvis kan forklares gjennom dette. Opioide antagonister som f.eks. naloxone reverserer den smertestillende effekten av akupunktur og styrker denne hypotesen (NIH 1997).

Forskning har også avdekket hvordan akupunktur stimulerer dannelsen av vasoaktive stoffer lokalt, noe som virker utvidende på blodårene og dermed bedrer perifer sirkulasjon. Akupunktur kan på denne måten bedre gjennomblødningen i muskulatur og virke muskelavslappende. Forskning viser også hvordan akupunktur har en rekke ulike hormonelle effekter, virker stimulerende på fagocytoseaktivitet hos ulike grupper hvite blodlegemer, påvirker motilitet i tarm og væsketransporten over tarmveggen. Stimulering av akupunktur kan også aktivere hypotalamus og hypofysen, som et resultat av et bredt spekter av systemiske effekter. Forandringer i utskillelsen av neurotransmittere og neurohormoner og forandringer i reguleringen av blodsirkulasjonen, både sentralt og perifert, er dokumentert. Det er også bevist at det er forandringer i immunapparatet ved bruk av akupunktur. Videre grunnforskning innenfor dette feltet er ikke bare viktig for å klargjøre akupunktureffekter, men kan føre til ny forståelse innenfor fysiologien.

Klinisk forskning

Klinisk forskning

Der man mener at det er tilstrekkelig forskningsbevis til å støtte konvensjonell medisinsk praksis (vestlig medisin), er dette ofte ikke tilfelle. Det betyr ikke at disse behandlingsformene er ineffektive. De forskningsdata som foreligger innenfor akupunktur, er like overbevisende som de som gjelder for aksepterte vestlig medisinske terapier (NIH 1997). Det er oppmuntrende at det fins en rekke studier med tilstrekkelig kvalitet som viser akupunktureffekt når det gjelder en del tilstander (NIH 1997).

Det er klart bevist at nåleakupunktur er effektivt for postoperativ kvalme og kvalme forårsaket av cellegiftbehandling, og sannsynligvis også for graviditetskvalme (NIH 1997).

Mange av studiene dreier seg om forskjellig smerteproblematikk. Det er funnet effekt når det gjelder postoperative tannsmerter. Det er også gode studier som viser smertehemming når det gjelder forskjellige smertetilstander, slik som menstruasjonskramper, tennisalbue og fibromyalgi. Dette viser at akupunktur kan ha en mer generell smertestillende effekt (1). Flere studier viser effekt av akupunktur som smertedempende metode ved fødsler. Studier har også vist at akupunktur er fødselsinduserende og kan regulere fødselsarbeidet. Ved laktasjonsproblemer foreligger det erfaringsmateriale og noen enkeltstudier. Kontrollerte studier viser effekt ved gonartrose, og en studie viser at effekten opprettholdes gjennom et år ved meget beskjeden vedlikeholdsbehandling (Heyerdahl og Lystad 1991, WHO 1996).

Klinisk erfaring, støttet av noe forskningsdata, viser at akupunktur kan være et fornuftig valg ved en rekke tilstander/sykdommer. F.eks. postoperative smerter, muskelsmerter i ansiktet og ryggsmerter. Tilstander der bevismaterialet er svakere, men der det også finnes noen positive kliniske rapporter, inkluderer avvenningsproblematikk, rehabilitering etter slag, carpal tunnel syndrom, osteoartritt og hodepine. Akupunkturbehandling ved mange sykdommer, som f.eks. astma, bør være en del av et felles behandlingsopplegg, fordi forskning viser at akupunktur kan ha effekt i behandling av astma (1). Det foreligger positivt erfaringsmateriale, men lite studier, ved akupunkturbehandling av diarè, obstipasjon, irritert tykktarm, gallestenskolikk m.m. (Heyerdahl og Lystad 1991, WHO 1996)

I 1993 vakte en studie fra universitetet i Lund (Johansson K) stor oppmerksomhet ved å vise at pasienter som fikk akupunktur i tillegg til vanlig rehabilitering to ganger per uke i 10 uker fikk en klart større fremgang enn kontrollgruppen. Behandlingen ble her startet innen 10 dager etter slaget. En tilsvarende studie gjort på Sunnaas sykehus ble publisert i 1995 og viste god effekt av akupunktur i den subakutte fasen (innen 10 uker) etter hjerneslaget. På Sunnaas fikk pasientene klassisk akupunktur 3 til 4 ganger per uke i seks uker. Oppfølging av de samme pasientene et år etter avsluttet behandling, viste at akupunkturgruppen fremdeles var signifikant bedre.

Danske studier (Ballegaard 1986, 1991, 1990) gir sterke holdepunkter for at akupunktur har effekt ved iskemiske hjertelidelser. En dansk og en svensk studie av angina pectoris viste signifikant bedret arbeidskapasitet, subjektiv bedring og en klar nedgang i anfallsfrekvensen. Det er også gjort flere studier ved moderat hypertensjon (høyt blodtrykk) som viser effekt (Heyerdahl og Lystad 1991, WHO 1996). Mange andre tilstander/sykdommer er blitt behandlet med akupunktur, og WHO lister opp over 40 tilstander/sykdommer der akupunktur kan benyttes.

Styrker og svakheter

Styrker og svakheter ved klinisk akupunkturforskning

Klinisk akupunkturforskning viser at grad av effekt varierer betydelig. Som ved fysikalsk behandling lar en dobbelblind design seg ikke benytte. Selv om mye av den kliniske forskningen som er gjort ikke holder mål, kommer det stadig nye forskningsrapporter som holder høy vitenskapelig standard og som dokumenterer effekt av akupunktur på en rekke sykdomstilstander.Forskning gjort i vest bærer preg av at kliniske akupunkturmiljøer blant leger i vest ikke har hatt et tilstrekkelig høyt akupunkturfaglig nivå.

Det medfører blant annet:

Generelle og dårlige valg av punktkombinasjoner. Dårlig definering av type stimuli som gis ved akupunkturbehandlingen, hvordan og hvor lenge nålen stimuleres, hvor lenge nålene sitter i, innstikkdybde og -retning. Det er i vest lagt lite vekt på det kineserne kaller “De Qi”, eller nålefølelse. Nålefølelse er i de fleste av de vestlige forskningsarbeider fraværende som fenomen. Da mister en en viktig indikator på at akupunkturnålen er satt riktig. En annen og vanlig feil er at kontrollgruppene ofte får en form for “falsk” akupunktur som ikke er godt nok gjennomtenkt. Det gjør at resultatene blir for gode i kontrollgruppen, ved at man for eksempel velger punkter som ligger innen samme dermatom/segment. Er kvaliteten på akupunkturen for dårlig og kvaliteten på den “falske” akupunkturen for “god” blir det vanskeligere å påvise signifikante forskjeller I en del studier er det også gjort altfor få behandlinger til at man burde kunne forvente effekt.

Akupunktur gir ikke bare en kortidseffekt, men ofte også en langtidseffekt, dvs. Crossoverstudier vil egne seg dårlig. Styrken ved undersøkelser gjort i vest er at det er bedre design på undersøkelsene og at det er lagt opp til mer objektive evalueringskriterier, bedre randomisering og generelt mindre muligheter for bias sammenlignet med f.eks. kinesiske studier som på alle disse områdene ofte har store mangler. De kinesiske studiene har derimot det store fortrinn at kvaliteten på akupunkturutøvelsen gjennomgående er betydelig bedre. Det kan derfor tenkes det ville være riktig å satse på forskningssamarbeider/prosjekter som kombinerer en vestlig og en kinesisk tilnærming ved f.eks. at vestlige medisinere står ansvarlig for vitenskapelig design og kineserne eller veldig erfarne vestlige akupunktører står ansvarlig for akupunkturfaglig praksis.

Bivirkninger

Bivirkninger ved akupunktur og sikker akupunkturpraksis

Akupunktur er en potensielt farlig behandling som krever gode detaljkunnskaper i både anatomi og hygiene for at den skal praktiseres med liten risiko. Skader opptrer likevel svært sjelden sett i lys av det store antall pasienter som benytter metoden. Vurdert etter internasjonal faglitteratur er akupunktur en meget trygg behandling. Pneumothorax er den mest alvorlige komplikasjonen som er beskrevet flere ganger, men også den forekommer meget sjelden.

I Norge var det i 1994 et tragisk dødsfall som følge av akupunkturbehandling. Dødsfallet skyldtes hjertetamponade, etter at akupunkturnålen hadde gått gjennom en oval bendefekt i brystbenet og inn i hjertet. De vanligste komplikasjoner er små punktblødninger og små hematomer. Infeksjoner forårsaket av inokulasjon via nålen er en reell risiko ved akupunkturbehandling. Omfanget vil avhenge av steriliseringsprosedyrer, hygieniske forholdsregler og bruk av engangsnåler. Ut fra internasjonal faglitteratur er infeksjoner etter akupunktur et resultat av dårlige hygieniske prosedyrer. Norsk Forening for Klassisk Akupunktur har i 1985 sammen med Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) utarbeidet forskrifter for vasking, desinfeksjon og sterilisering av akupunktur-utstyr. Lignende forskrifter har WHO i sine Guidelines for safe acupuncture treatment. En grundig akupunkturutdannelse, med innsikt i hva som er farlige og sikre innstikk, og gode basalmedisinske kunnskaper vil være effektive tiltak for å unngå de fleste komplikasjoner etter akupunktur.

Kilde: Norsk akupunkturforening www.akupunktur.no