Grunnforskning
Mange studier på dyr og mennesker har vist at akupunktur kan forårsake mange biologiske reaksjoner. Disse reaksjonene kan oppstå lokalt; på og nær akupunkturpunktet eller andre steder, hovedsakelig via sensoriske nevroner til mange strukturer innen CNS. Dette kan føre til en aktivering av baner som påvirker forskjellige nevrofysiologiske systemer i hjernen og i periferien. Et fokus har vært de endogene opioidenes rolle i akupunkturanalgesi.
Stort bevismateriale støtter det faktum at opioide peptider frigjøres ved akupunkturbehandling og at den smertestillende effekten av akupunktur delvis kan forklares gjennom dette. Opioide antagonister som f.eks. naloxone reverserer den smertestillende effekten av akupunktur og styrker denne hypotesen (NIH 1997).
Forskning har også avdekket hvordan akupunktur stimulerer dannelsen av vasoaktive stoffer lokalt, noe som virker utvidende på blodårene og dermed bedrer perifer sirkulasjon. Akupunktur kan på denne måten bedre gjennomblødningen i muskulatur og virke muskelavslappende. Forskning viser også hvordan akupunktur har en rekke ulike hormonelle effekter, virker stimulerende på fagocytoseaktivitet hos ulike grupper hvite blodlegemer, påvirker motilitet i tarm og væsketransporten over tarmveggen. Stimulering av akupunktur kan også aktivere hypotalamus og hypofysen, som et resultat av et bredt spekter av systemiske effekter. Forandringer i utskillelsen av neurotransmittere og neurohormoner og forandringer i reguleringen av blodsirkulasjonen, både sentralt og perifert, er dokumentert. Det er også bevist at det er forandringer i immunapparatet ved bruk av akupunktur. Videre grunnforskning innenfor dette feltet er ikke bare viktig for å klargjøre akupunktureffekter, men kan føre til ny forståelse innenfor fysiologien.