Har du noen gang satt ned foten og plutselig kjent en knivskarp smerte under hælen? Eller følt «litt murring» i akillesen og stivhet/surhet i leggene som har forverret  seg  litt etter litt? Er du maratonløper som ikke varmer ordentlig opp? Er du helgeatlet eller skippertakstrimmer?

Da utsetter du deg for plutselige og kraftige belastninger av legger og føtter. Dette kan også gjelde ved oppussing/flytting eller andre belastende situasjoner med mye og uvant bæring/sjauing, som vi ikke er opptrent til.

Hver gang vi setter en fot i bakken, bærer den hele kroppen vår. Ved aktivitet belaster vi den med opptil 20 ganger vår egen vekt. Ved gjentatte uregelmessige og ensidige kraftanstrengelser vil ben og føtter overbelastes, og belastningslidelser kan utvikles over tid.

Hælspore er en forkalkning på hælbeinet som ses på røntgen. Den blir som et «horn» på hælbeinet,  der plantarsenen fester seg. Hælsporen er et resultat av lang tids overbelastning, og oppstår oftest etter akillessenebetenennelser ( akilles - tendnitt) og betennelser i selve plantarsenen ( plantar - fascitt).

Mange har feilstillinger i føttene ( tverrplattfot, plattfot, hulfot, overpronasjon, med mer), andre har gjentatte overtråkk i anklene, noen opplever senskader etter brudd  i lår/legg/ankel eller kneskader ( som f. eks korsbånd og menisker).

Gode råd/tips

  • Ved smerter under hælen; hvil! Smerter er en alarm til oss, og vi skal lytte til kroppen.
  • Utred føttene ordentlig, rett opp feilstillinger og ha godt fottøy.
  • Varm opp og tren jevnt og riktig, slik at du ikke overbelaster.
  • Tøy ut legg og fot med riktig utgangsstilling etter trening/aktivtet.

Tiltak

  • Tidlig intervenering med undersøkelse av legger og føtter.
  • Spesifikke øvelser med vektbærende styrke.
  • Fysioterapi i kombinasjon med akupunktur og kinesiologitaping.
  • Såletilpasning i dertil egnet fottøy.

På Helsevinkelen har vi kompetanse og kunnskap til å hjelpe deg!

Fysioterapeut, akupunktør og naprapat jobber sammen for best mulig resultat. Vi undersøker deg, veileder i trening og tøyning, behandler hælsporer og tilpasser såler.     

Kilder: http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/haelspore.php ; https://fysio.dk/fafo/temaer/bevageapparatet/Traning-afhjalper-smerter-ved-halspore/

 

Blogg av fysioterapeut og akupunktør Vigdis Bjørnøy , Oslo,  oktober 2016

I dag vil jeg snakke om spedbarn/barn som sliter med luftveiene.

Det er mange årsaker til luftveisproblemer hos småbarn; det kan blant annet være genetisk nedarvete plager, for tidlig fødsel, keisersnitt, forstyrret immunforsvar, allergier, RS - virus og barneastma.

For foreldrene kan det være utfordrende, da barna gjerne sover dårlig pga hyppige forkjølelser, øre/nese/hals irritasjoner og pustevanskeligheter ( astmatisk og/eller såkalt falsk krupp). Det blir ofte mange turer til legevakten og stor bekymring rundt barnets helse.

Når det gjelder astma hos barn, kan det være vanskelig å diagnostisere; og mange får for høye doser kortizon uten god nok oppfølging i etterkant.

Forkjølelser er gjerne triggere, det samme kan kald luft og eksos/røyk være.
Tungpustethet, hyppig og høy respirasjon, inndragning under brystbenet ( ved mellomgolvet/ diafragma) ved innpust, rennende nese og åpen munn er gjerne tegn på pustevansker hos barn.

Ved slike symptomer; ta kontakt med fastlege og be om rekvisisjon videre til lungelege for utredning, fornuftig medisinering og veiledning.

Noen av barna utvikler allergier, da immunforsvaret gjerne ikke er optimalt fungerende. De vanligste allergiene er pollenallergi, allergier mot katt/hund og matallergier. De med best prognose er de med sesongutløste allergier ( som bjørk, gress, burot med mer).

Kosthold er viktig, og jeg vil anbefale mest mulig "rene" ingredienser ( f. eks karbonadedeig fremfor kjøttdeig, rent kjøtt, ren fugl og mye forskjellige grønnsaker. Hold deg unna halvfabrikater i størst mulig grad. Dette gjelder også baby/spedbarnsmaten; damp og mos barnematen selv - da vet du hva barnet ditt spiser. Palmeolje og E - stoffer er ikke særlig sunt å vokse opp på
( heller ikke bærekraftig for jordkloden vår). Hjemmelaget mat med varierte ingredienser, er absolutt den beste kvalitetskontrollerte ernæringen du kan gi ditt barn.

Når det gjelder tiltak for barn med pustevansker; i tillegg til eventuell medisinering; har jeg god erfaring med:
#godt/rent kosthold
#tilpasset fysisk aktivitetsnivå ( (baby)svømming er veldig bra om man tåler klor)
#ull innerst fra september til april
#Jonas varmemaske til kalde dager
#unngå å være ute og leke når det er over 10 minus grader
#synge og/eller spille blåseinstrument
#lungefysioterapi
#lysakpunktur
#akupunktur
http://frognerfysioterapi.no/index.php/mor-og-barn#barn

Kilder:
http://www.naaf.no/fokusomrader/astma/har-barnet-mitt-astma-en-veileder-for-foreldre/
http://nhi.no/forside/barneastma-er-overdiagnostisert-47625.html

Nyttåret er her – det er 2017. Alle fortusetninger for å føle se frisk og opplagt etter litt juleferie er tilstede. Du har spist godt, hvilt, vært sammen med venner og familie – alt det koselige som er et «must» i julen.

Kollegene ønsker deg «Godt Nytt År» og vil vite om du er full av pågangsmot og klar til «kick off». Du smiler og nikker, men inne i deg krymper du og har lyst til å snu og gå tilbake til den varme sengen du tvang deg opp av. Du sover best rett før vekkerlokken ringer, selv om du er sliten om kvelden.  Døgnet føles litt snudd opp ned. Til og med kan du kjenne på litt uro om kvelden, noe som er med på å forsinke innsovningen. Tankene kommer – surrer rundt problemer du bare ikke kan se noen løsning på.  Så irriterende! Du ar jo så trøtt da du la deg!

Ute er det mørkt når du står opp og mørkt når du legger deg. Om dagen har du ikke tid til å gå en luftetur når lyset er sterkest klokken 12. Du føler deg småkald og innhyllet i evig skumring. Du sliter med å kosentrere deg og holde ut arbeidsdagen. Fritidsaktivtetene føles som en ekstra belastning.

Jeg er sliten! Hva kan jeg gjøre med det?

Her kommer «å gjøre» - listen jeg anbefaler som fysioterapeut og akupunktør ved sllitenhet.  

  • Det er alltid lurt å ta en blodprøve for å sjekke stoffskifte, infeksjoner, status for mineraler og vitaminer. Vanlige mangler er  f eks B 12, D – vitmain eller magnesium.
  • For oss i nord synes jeg det er lurt å ta litt ekstra vitamin C (syrenøytral og selenfri) og D – vitamin tilskudd året rundt.
  • Kjenn etter hvordan du takler mørket – noen mennesker lider av såkalt vinterdepresjon. Bruk av lysterapi er noe mange finner glede i - få hjelp til å finne ut når på døgnet du skal behandle deg med lys – i forhold til sønvmønster.
  • Se på kostholdet ditt. Et variert og helst hjemmelaget kosthold med mye grønnsaker,fugl, fisk og noe kjøtt er  å anbefale. Næringsrike supper er fabelaktig vintermat. Spis så lite som mulig kjøleskapskald mat –  gjerne dampe, woke og steke grønnsakene. Drikk mye vann, selv om det er vinter og tørsten ikke føles like sterkt som i varmen.
  • Gå en tur ut ( 20 – 30 minuter) hver dag klokken 12 i vinterhalvåret. Da er lyset på det sterkeste og du «kvikker opp» systemet.
  • Prøv akupunktur! Gjennom empirisk tradisjon har kinesisk medisin konkludert med at akupunktur styrker  energinivået i kroppen. Dette gjøres gjennom grundig undersøkelse ( tunge, puls og samtale) og ved å velge punkter fra organer som trenger å styrkes/balanseres hos deg. Vel  kan det høres «hokus pokus» ut, men for oss som er utdannet akupunktører, er det meget konkret og fysiologisk behandling. For mer informasjon, se http://www.frognerakupunktur.no/

Godt Nytt År!  

Kilder:

http://nhi.no/livsstil/livsstil/sovnforstyrrelser/tretthet-og-slapphet-1273.html?page=all

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/psykisk-helse/vinterdepresjon-29704.html?page=all

Som fysioterapeut og akupunktør møter jeg mennesker i mange faser av livet. Noen lider av kroniske sykdommer som revmatisme, hjerneslag og ulcerøs cholitt, noen får akutte infeksjoner/virus ( f. eks kyssesyken), andre har gjennomgått kreftbehandling og er «friskmeldt» og flere  gjenomgår langvarige perioder med negativt stress ( skilsmisser, dødsfall, kollisjoner, vold, mobbing, overgrep, presser seg for mye med studier og/eller jobb osv. )

  • Stopper alt plutselig opp?
  • Virker det som en evighet å skulle gå 10 meter?
  • «Renner» kreftene dine ut av deg?
  • Er det komplett umulig å holde orden hjemme?
  • Glemmer du avtaler, navn, det du akkurat har lest?
  • Står du på kjøkkenet og lurer på hvorfor du gikk dit?
  • Er det sosiale livet blitt en belastning?
  • Isolerer du deg?

Da er det mulig du lider av fatigue/utmattelse.

Dette er ikke et synlig problem i den forstand at du ser dårlig ut. For folk rundt deg (hjemme, venner og på jobb) er det vanskelig å forstå kraftløsheten din. En av grunnene er at fatigue ofte oppstår akutt, gjerne en god stund etter langvarig, negativ stresspåvirkning. Symptomene er uforutsigbare i hyppighet og påvirker konsentrasjon og hukommelse.

Sosialt

Omgangskretsen din skrumper. Du kan bli  oppfattet som avvisende ( du orker ikke å holde ditt sosiale liv aktivt og booke  avtaler, eller du må ofte avlyse pga dagsform ), lat ( du klarer ikke å gjøre forefallende oppgaver/husarbeide), du fungerer ikke i jobben din, å følge opp barn/barnebarn kan virke uoverkommelig.     

Fysisk

Du klarer ikke å opprettholde aktivtetsnivået ditt, du blir svak i musklene, du kan få smerter i rygg/nakke som følge av inaktivtetet, det er lett å legge på seg.

Psykisk

Det å ville mer enn man klarer, gir et indre stress. Å miste mestringsfølelse i dagliglivet gir lav selvfølelse og i mange tilfeller dårlig samvittighet. Depresjon kan komme som følgetilstand, også sorg og generell nedstemthet.   

Hva kan du gjøre?

  • Ha nær kontakt med legen din
  • Kanskje må du være sykmeldt helt eller delvis en periode
  • Hør på kroppen din
  • Hvil når du er sliten
  • Informer familie, kolleger og venner om at du må ta dagsformen din på alvor
  • Pass på å ha et variert kosthold ( kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, nøtter)
  • Små turer på mykt underlag/ujevnt terreng er fint når du klarer det
  • Unngå «skippertak»

Tiltak som kan gi gode resultater        

  • Tilpasset trening under veiledning av fysioterapeut
  • Akupunktur ( kraft, energi, følelser, humør)
  • Lysakupunktur ( kraft, energi, følesler, humør)
  • Fysioterapi med fokus på hele mennesket ( rygg/nakke kan bli vond som følge av fatigue/utmattelse)
  • Kiropraktikk ( muskel/skjelettsystemet er blokkert som følge av inaktivitet)
  • Samtaleterapi/coaching ( lav selvfølelse/-bilde, dårlig samvittighet, sorg, depresjon)

 Skrevet av fysioterapeut og akpunktørVigdis Bjørnøy, Oslo, oktober 2016

 

https://kreftforeningen.no/om-kreft/seneffekt/fatigue-tretthet/

https://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/nyhetsarkiv-2016/2016/forsker-pa-treningsmetoder-for-sarkoidosepasienter-med-fatigue/